Norway

I dag blir Rikke (6) skolejente. Dette er den nye hverdagen hennes.


Forsker ber skolene lære av barnehagen når de tar imot førsteklassingene.

Rikke Balestrand Avløyp har mange venner blant de andre førsteklassingene på Nattland oppveksttun. Det har gjør overgangen fra barnehage til skole lettere.
Publisert Publisert

Skolesekken med enhjørninger på står klar i gangen.

Rikke Balestrand Avløyp kjenner allerede veien til Nattland oppveksttun. Hun kan også flere av bokstavene.

Seksåringen er klar for skolen. Det synes både hun selv og mamma Cathrine Balestrand.

– På skolen har de lekser. Man skriver ting. Jeg tror det blir gøy, sier Rikke.

– Hun fylte seks år i januar og har vært klar for skolen lenge, sier Cathrine Balestrand.

I barnehagen øvde Rikke Balestrand Avløyp på å sitte stille og rekke opp hånden. Det får seksåringen bruk for når hun blir skolejente. Her sammen med mamma Cathrine Balestrand.

Lærer to bokstaver i uken

Slik er det ikke for alle førsteklassinger. Overgangen fra barnehagen kan være krevende.

På mange skoler begynner bokstavtrening og lekser allerede første uken. Det kan være tøft for en liten femåring som kanskje har mer enn nok med å gjøre seg kjent på skolen. For andre barn er det gøy å komme fort i gang.

– Forskjellene blant elevene i første klasse er ofte veldig stor. Da er det viktig å kunne tilby tilpasset opplæring, sier Maria Bakketeig.

Hun er ansvarlig for første og andre trinn på Nattland oppveksttun.

I høst skal Rikke og medelevene hennes lære to bokstaver i uken. Men de første dagene er satt av til lek og andre bli-kjent aktiviteter.

– Vi legger vekt på å møte de nye elevene på en god og trygg måte. Det handler om å lære seg navn og se hva det enkelte barn trenger for å kjenne seg trygg.

Rikke Balestrand Avløyp har lært seg veien til Nattland oppveksttun. Hun har også gått alene til skolen.

Fjernet lek fra læreplanen

Da seksåringene ble tatt inn i skolen i 1997 var leken helt dominerende.

Læreplanen L97 la opp til «allsidig leik og rolleleik». Barna skulle «leike og eksperimentere med ord, lydar, rim og rytme» og «ta bokstavane i bruk i si eiga takt».

I denne læreplanen var ordet lek nevnt 130 ganger.

Men etter få år måtte leken vike for større faglig fokus. Daværende statsråd Kristin Clemet (H) ville ha bedre resultater på blant annet PISA-undersøkelsen, og fikk leseopplæringen inn i første klasse.

I dagens læreplan i grunnleggende norsk står det hvordan det å lese «går fra den grunnleggende avkodingen til å lese, tolke og reflektere i ulike sjangre, for ulike formål og i ulik lengde og kompleksitet».

Dette skal elevene lære seg i løpet av de to første skoleårene.

Samtidig har noe av fokuset på lek kommet tilbake etter mange års fravær.

– Trenger mer leking

På Nattland oppveksttun har leken fortsatt en stor rolle, forteller Maria Bakketeig. En dag i uken har elevene uteskole.

– De skal ikke sitte så mye på pulten. Vi prøver å legge opp til mye lærerstyrt lek som gir læring, sier hun.

Bakketeig tror at en del av førsteklassingene kunne trengt enda mer lek.

– Samtidig har vi en læreplan å forholde oss til, sier hun.

Selv om Rikke Balestrand Avløyp er klar for å sitte stille og gleder seg til å gjøre lekser, ville moren hennes gjerne hatt mer leking i klasserommet.

– Det er så stor forskjell på barna. Storebroren hennes trengte mer tid på å bli vant til skolen. Nå går det veldig fint, men første klasse med lekser var vanskelig, sier Cathrine Balestrand.

– Læring kan skje liggende på gulvet

Aslaug Andreassen Becher er dosent ved Oslo Met og har forsket på begynneropplæringen i skolen. Hun er kritisk til stort faglig trykk for de yngste barna.

Becher mener at skolene bør lære av barnehagene og ha velfylte lekekroker, puter og matter i klasserommene til de yngste.

– Læring kan skje liggende på gulvet og i små «huler under pultene». Det kribler i kroppen til fem–seksåringen. Å sitte rolig i mer enn 10–15 minutter kan for noen drepe lærelysten, sier Becher.

Å endre det fysiske arbeidsmiljøet er noe av det enkleste skolene kan gjøre for å lette overgangen for de yngste barna, mener hun.

– Tidlig lesetrening og to bokstaver i uken trenger ikke å bety stillesitting og pugging. Det handler om å tilpasse undervisningen til der barna er, sier Becher.

– Testing stresser lærerne

I dag gjennomfører mange skoler kartleggingsprøver allerede på første trinn, selv om dette er frivillig. Her måles blant annet barnas leseferdigheter.

Nasjonale prøver er obligatoriske på 5., 8. og 9. trinn.

Selv om dagens læreplan også legger vekt på en lekende tilnærming kan det være vanskelig å få til i praksis.

– Skolene gjør så godt de kan, men testing og kartlegging av barna fra tidlig alder stresser lærerne, og kan nok fortrenge lek, sier Becker.

Førsteklassingene selv er eksperter på lek ifølge forskeren.

– De er verdensmestre. I et helt år har de vært eldst i barnehagen. De har lekt, vært masse ute og klarer mye selv.

På skolen er det lett for at barna mister denne følelsen av å være eksperter og plutselig begynner å tenke at de ikke vet så mye.

– Derfor er det viktig at de møter voksne som anerkjenner alt de faktisk kan, sier Becker.

Publisert



Source link

Back to top button